Hva er kryptovaluta?

Nesten alle nordmenn har hørt om kryptovaluta, det er som å nevne Casino Bonuskoder, de fleste vet hva det er siden det er selvforklarende, men… det er sannsynligvis svært få som egentlig har en god forståelse av hva begrepet egentlig betyr. Noen vil si at det helt enkelt dreier seg om en digital valuta, andre vil legge vekt på de desentraliserte egenskapene, og noen vil også si at alt som har med kryptovaluta å gjøre er spekulasjon. Hva er egentlig sannheten?

Digitale valutaer

Digitale valutaer har egentlig eksistert i lang tid. Til å begynne med er en svært stor andel av transaksjonene med tradisjonelle valutaer digitale, for eksempel i form av nettbetalinger og kortbetalinger. Likevel vil de fleste ikke se på dette som ekte digitale valutaer. Såkalte SDR («Special Drawing Rights») er kanskje det nærmeste du kommer en rent digital betalingsform, men denne tilgangen benyttes av IMF og tilhørende institusjoner.

Kryptovalutaer som Bitcoin, Etherum og alle de andre er per definisjon digitale. Det eksisterer ingen fysiske sedler og mynt, kryptovalutaer finnes bare i digital form. Noen nasjonalstater vurderer også å lage egne digitale mynter, men de vil da ta utgangspunktet i landets eksisterende valutaer.

Det desentraliserte aspektet

Kryptovaluta er altså en digital valuta, som også eksisterer kun i digital form, men det er et annet aspekt som er enda viktigere å ha et forhold til. Desentralisering dreier seg om at det ikke finnes én enkelt stat, myndighet eller annen entitet som garanterer valutaen. Norske kroner kontrolleres av Norges bank, amerikanske dollar av Federal Reserve og så videre, men Bitcoin, Etherum og andre kryptovaluta eksisterer i utgangspunktet i desentralisert form. Ved å kjøre på en blokkjede, som jeg kommer tilbake til, eksisterer logikken bak valutaen utallige steder rundt om i verden. Denne egenskapen kan fremstå som usikker, men det er også mulig å se på desentralisering som en styrke.

Blokkjeden – registrering av alle transaksjoner

Legg merke til at logikken med bruk av blokkjede til kryptovaluta har utviklet seg svært langt i løpet av kort tid, derfor vil denne forklaringen være relativt forenklet. I stort er den såkalte blokkjeden en database med en hele tiden voksende liste med transaksjoner og blokker, som kobles sammen med kryptografisk teknologi.

Denne tekniske løsningen fører til at det ikke er mulig å manipulere tidligere transaksjoner, da de påfølgende blokkene bygger på tidligere hendelser. Legg merke til at disse egenskapene egentlig ikke stemmer veldig godt overens med anonymitet, men det finnes tekniske løsninger for det.

Mining og transaksjonskostnader

Såkalt mining er en sentral del av mange økosystemer rundt kryptovaluta. Det dreier seg om kryptografisk arbeid som utføres for å sikre blokkjeden, arbeid som også gir en betaling til den som gjør jobben. Det har til tider vært svært lønnsomt å grave etter kryptovaluta på denne måten, men mange kryptovalutaer bytter nå til andre typer logikk for validering. Stadig voksende transaksjonskostnader er også noe av bakgrunnen, da stigende inntekter fra mining henger sammen med at noen også må betale stadig høyere kostnader for å faktisk kjøpe og selge Bitcoin eller andre kryptovalutaer.

Investering eller praktisk betalingsmiddel?

Kryptovaluta i stort har en turbulent historie når det gjelder hva valutaen faktisk kan brukes til. Det er tilnærmet ingen nettbutikker som faktisk aksepterer Bitcoin eller andre kryptovalutaer, og i fysiske butikker er det heller ikke mulig å betale med en digital lommebok med kryptovaluta. De betydelige transaksjonskostnadene, kombinert med store bevegelser i verdi, gjør helt enkelt ikke kryptovaluta til et veldig praktisk betalingsmiddel i 2022. Da gjenstår kryptovaluta som investeringsobjekt, som da er det mest relevante bruksområdet for private investorer. Store bevegelser i verdi påvirker selvfølgelig også kryptovaluta som investeringsobjekt, denne risikoen bør du ha et svært bevisst forhold til før du vurderer å investere i kryptovaluta.