Hvordan påvirker kryptovaluta økonomien vår?

Det kan være vanskelig å si noe om nøyaktig hvordan kryptovaluta egentlig påvirker den globale økonomien, i og med at krypto bare er en liten del av et gigantisk system med et uendelig antall forskjellige faktorer som påvirker hverandre. Dessuten vil du få helt forskjellige svar avhengig av hvem du spør, særlig hvis du lytter til henholdsvis tilhengere og kritikere av kryptovaluta. La oss se på noen relevante faktorer der krypto-universet henger sammen med den virkelige verden.

Samlet markedsverdi til alle kryptovalutaer

Per slutten av september 2022 var den totale verdien til det globale kryptovaluta-markedet, eller i hvert fall 12 968 kryptovalutaer på 587 handelsplasser, omtrent 979 milliarder dollar. Det høres spinnvilt ut, men det er kanskje enda villere å tenke på at den samme verdien var akkurat over 3 billioner, det vil si over tre tusen milliarder, for omtrent ett år siden. Verdien til kryptomarkedet i stort har uten tvil gått på en smell det siste året.

Hva betyr så egentlig dette i det store bildet sett opp mot FIAT-valutaer? Vel, egentlig er det vanskelig å si noe veldig fornuftig. Den totale mengden penger, for eksempel den totale summen norske kroner som er i omløp, er for så vidt interessant fordi den indirekte henger sammen med inflasjon, renter og så videre, men selve størrelsen «total markedsverdi NOK» er ikke veldig interessant. Ja, at «markedsverdien» til kryptovaluta i stort er høy sier noe om interessen, men samtidig er det åpenbart ikke mulig å gjøre om disse beløpene til FIAT-valuta. Selv små transaksjoner påvirker kursen, og det er definitivt ikke mulig å «ta ut» mange milliarder i dollar eller norske kroner. Det er altså høyst usikkert om vi egentlig kan si at det er skapt noe store verdier som kan realiseres.

Mining, datasentre, strømforbruk og mer

Teorien bak å bruke «proof of work» til å sikre transaksjonene på blokkjeden er relativt elegant, men den har vist seg å ha store utfordringer i den virkelige verden. Bitcoin kjører selvfølgelig fortsatt på denne modellen, men selv giganten Etherum har akkurat lagt om til en uendelig mye mer effektiv «proof of stake»-modell. En videre forskyving av hele markedet bort fra proof of work vil få høyest reelle følger i den vanlige økonomien:

• På godt og vondt er det sannsynligvis mange bedrifter og enkeltpersoner som må kaste inn håndkleet når det gjelder mining av Etherum. Det kan åpenbart ha store følger for de det gjelder, men det vil ikke skape noen utfordringer i økonomien i stort.
• Allerede en gang i 2021 passerte strømforbruket til Bitcoin det samlede forbruket av elektrisk kraft i hele Norge. Egentlig sier det seg selv at det ikke er holdbart, men det ser ikke ut til at det finnes noen vei ut av dette uføret for Bitcoin.
• Datasentre bygget for å drive med mining av kryptovaluta har alltid være omstridt, men den siste tidens ekstreme strømpriser har sannsynligvis satt en effektiv stopper for videre utvikling av slike anlegg i Norge.

Hva betyr dette samlet? Sannsynligvis at kryptovalutaen betydning for den fysiske «brick and mortar»-økonomien vil reduseres ytterligere.

Men hva med digitalisering og desentralisering?

Kryptovaluta har ikke etablert seg som en seriøs konkurrent til FIAT-valutaer per høsten 2022, men det er likevel mange som har spekulert i at også nasjonalstater og sentralbanker vil lage sine egne kryptovalutaer og digitale valutaer. Per nå ser det ut til at det i så tilfelle er digitale valutaer som er mest relevant, for eksempel utreder den svenske sentralbanken om det er mulig og ønskelig å tilby en digital e-krona.

Det kan være at flere digitale versjoner av FIAT-valutaer blir en av de mer synlige effektene som påvirkningen fra krypto har på den tradisjonelle økonomien.